Africa United og Norðmenn

Jæja, tökur á kvikmyndinn hefjast á mánudaginn, eitthvað svo lítið að gera samt, maður bara leikur sér á netinu (geeeiiissspi). Jámm, var eitthvað að vafra og rakst á þenna þrýðilega dóm einhvers Norðmanns á Africa United. Þetta kom í fyrra - ætla ekki að þýða þetta, en hef þetta sem hvatningu fyrir þá sem vilja liðka blóðborin skandinavíska tungumála vöðva:

" Jeg griner når folk vinner i idrett, og jeg griner av folk som kjemper for det de tror på, selv om målet er uendelig fjernt. Tufte-feberen har så vidt lagt seg, og om én måned starter fotball-VM. Premieren på "Africa United" kommer ikke en dag for tidlig. Men er den en film å grine av?

På Island møter vi Zico, en utvandret, konkursslått maroccaner med et hardt bankende fotballhjerte. Han leder et lag satt sammen av innvandrere, for det meste afrikanere. Og de er lei av å spille amatørfotball. Det er på tide å satse alt på islands semiprofesjonelle og knallharde tredjedivisjon.

Men veien dit er ikke uproblematisk. De mangler sponsorer, stayerevne, og ikke minst evnen til å beherske sinnet og egoet på banen. det eneste de kan enes om er kjærligheten til fotballsporten.

Regissør Olaf de Fleur Johannesson har satt et ekte fotballag bestående av virkelige mennesker inn i til dels fiktiv virkelighet. I utganspunktet ikke fair play. Men likevel tror jeg ikke johannesson er ute etter å lure noen. Han vil bare lage god film.

Og jeg synes "Africa United" er god, til en viss grad. Karakterene er ekte, mesteparten av dialogen virker ektefølt, og kjærligheten til fotballen er det mest troverdige av alt. For å få den riktige dokufølelsen har johannesson gjort bildet kornete og lyden upolert. I tillegg kommer en rekke intervjusekvenser og opptak fra virkelige kamper. Det problematiske med å blande dokumentar og spillefilm er at man ikke vet hvor sannheten stanser og fiksjonen begynner. Og jeg føler meg i hvert fall litt lurt eller forvirret når hensikten åpenbart er å få et drama til å bli en dokumentar.

Derfor gråt jeg ikke på slutten av denne snødekte solskinnshistoren, selv om tuftefaktoren var høy og kontrasten til overbetalte og solariumsbrune toppspisser var stor. Men "Africa United" vekket fotballnervene mine i en hektisk vinn-eller-forsvinn-situasjon. Og nå gleder jeg meg bare enda mer til fotball-VM. 

greinina má líka sjá hér.